Den følelsen av å se forbi nåtiden og inn i fremtiden på en måte som gjør at du vil skåne de det gjelder. For eksempel venninner. Når de starter å ha kontakt med en gammel flamme, når du er redd de skal bli brent igjen, når du ser de samme tegnene for at de skal falle for den samme greia igjen. Og bli like ødelagt etterpå.
Når du er redd noen tar feil valg basert på feil informasjon, feil antakelser, med feil folk. Men du kan ikke gjøre noe. Du kan prøve å gi råd, men alle må gjøre sine egne feil. Og om man ikke lærer første gangen, kanskje man lærer andre. Eller tredje, eller fjerde.
Livet er en eneste stor suppe av valg og muligheter, mikset med ansvar, håp, frihet og begrensninger - og man må velge å prioritere det som veier tyngst. Om det er hjertet som holder vekta, eller om man klarer å overstyre det. Kanskje man klarer å se forbi, og kanskje liker man ikke det man ser.
Det er vondt å stå på sidelinjen når du bryr deg, og du ser tegn på ting du håpet du ikke kom til å se igjen. Jeg har ofte fått høre at jeg bryr meg for mye. Om de jeg bryr meg om, får vondt, får jeg også vondt. Men det er sånn jeg er som person, og jeg ville ikke endret det. Å bry seg for mye kan ikke være den verste kvaliteten å ha. Det gjør bare vondt noen ganger. Alt jeg kan gjøre er å støtte, gi råd og være der uansett om det ender opp der ingen håpet at det ville.


Noe av det beste jeg vet er å lese flotte og inspirerende, meningsfulle, treffende sitater. Jeg har det viktigste sitatet for meg, foreviget.
Poenget mitt er vel bare.. still opp for hverandre. Ta vare på vennene dine, still opp og vær der uansett om det ikke er noe du kan si som kan gjøre det bedre. Å vite at du ikke er alene, betyr mye. Du må gjøre dine egne feil, du må lære dine egne lekser. Det er vanskeligere å lære av noen andres.
Denne er også viktig å huske på:

/bilder weheartit
Å være redd for å gjøre feil er et feilgrep i seg selv, og "to have love and lost is better than to never have loved at all".
Har du noen favorittsitater?















br>
